I vårt siste webinar var det Geir Teigo fra Aspelin Ramm og Svein H. Dahle fra Arexa som snakket med Hildur, vår CEO, om byggsikkerhet og hvordan man kan innfri dagens og fremtidens krav og forventninger.

Denne artikkel oppsummerer svarene fra Geir og Svein på hvert av de seks spørsmålene.

For å se hele webinar, klikk her.

Hvilke sikkerhetstiltak er det som faktisk brukes av eiendomsbransjen i dag?

Geir: Det er fortsatt mest vanlig å bruke de samme systemene for adgangskontroll og alarmsystemer som fantes allerede for 15 år siden, men vi ser nå et skifte. Det er etterspørsel etter mer fleksibilitet, brukervennlighet og smarte funksjoner som f.eks bevegelses-sensorer.

Brukerne forventer nå å kunne bruke mobiltelefoner og apper for tilgang.

Det er også mange leietakere som vil ha Bluetooth-teknologi i bygningene, men utviklerne opplever at dette ennå ikke er enkelt å få til.

‍

Svein: Sikkerhet bør være sømløst. Det bør være bekvemt og med så lite hinddringer som mulig.

Det er stor etterspørsel etter nøkkelfri tilgang, enten via telefon eller med biometriske metoder. Men to-faktor autentisering kan være en utfordring. Du bruker enten kortet ditt, telefonen eller ansiktsgjenkjenning, som da må kombineres med en tallkode.

Det er ikke alltid så lett å få til i den virkelige verden, så bransjen jobber nå med å finne gode løsninger slik at det ikke bare blir noen fine setninger på papiret, men noe brukerne faktisk kan ha nytte av i hverdagen.

‍

Hva er de største sikkerhetstruslene i dag, og er det nye trusler som har dukket opp de siste årene?

Geir: Brukerne ønsker enklere bruk av byggene. Rutiner kan bli skjødesløse. For eksempel kan dører holdes åpne i større grad enn det bygget var planlagt for, noe som kan gjøre bygget mer utsatt for trusler.

‍

Svein: Bruken av droner er blitt en ny trussel. De kan brukes til alt fra spionering og smugling eller leveranser, til overvåking av sikkerhetsinstallasjoner. Vi får derfor henvendelser nå om hvordan man kan eliminere dronetrusselen, noe som er et eget spesialfelt som må integreres med den øvrige sikkerheten.

‍

‍

Går brukervennligheten ned når systemene blir sikrere, eller går dette hånd i hånd?

Geir: Bygger underlagt FG-regelverk. Lovverket bak FG ligger litt etter den teknologiske utviklingen. Det som regnes som trygt nok for å gå inn i nettbanken via en app på telefonen anses ikke som trygt nok til å gå inn i et kontorbygg på Alnabru. Det er rart at det ikke kan gjøres lettere.

Brukere av en bygning ønsker bare å gå inn gjennom døra, men for oss som sitter på bakrommet og kjører systemene er ting blitt enklere, noe som øker sikkerheten i bygget. Før brukte systemene å være laget av ingeniører for ingeniører, men nå er de laget av ingeniører for sluttbrukere.

Ingeniører lager nå sikkerhetssystemer som også lekfolk kan operere uten å klø seg for mye i hodet. Jeg vil påstå at dette har gjort sikkerheten i byggene bedre. Systemleverandører har fokusert på brukervennlighet i sine systemer slik at det har blitt enklere for alle.

‍

Svein: Brukervennlighet har topp prioritet, i tillegg til at det skal være fremtidsrettet og innovativt. Dette henger sammen som hånd i hanske.

Generelt kan man si at brukervennligheten i systemene har blitt mye bedre og mer intuitive, men mengden av systemer for dørene har blitt mye verre, noe som gjør at leietakerne ikke lenger vet hva de skal gjøre når det er noe som skjærer seg.

Alt i alt har brukervennligheten for sluttbrukerne blitt bedre, samtidig som at det å få bygningene til å fungere som forventet har blitt verre.

‍

Snakker eiendomsbransjen om cyber-sikkerhet?

Svein: Definitivt.  Om vi som leverandør leverer en lokal server eller har en skybasert løsning er det et helt sett med krav for hva vi må levere i forhold til dem vi samarbeider med og deres IT-sikkerhet. Vi må stole på at alle vet hva de holder på med, og at alt er «on track».

‍

Geir: Før brukte vi å ha alle systemserverne in-house der vi la mer vekt på gateways og brannmurer. Nå går alt gjennom skyen som kanskje kommuniserer direkte på kontrollernivå inne i bygget.

Det samme gjelder adgangskontroll. Det kan være at den snakker med en server på våre kontorer, men ansvaret for adgangen hjemmefra har blitt gitt videre til systemleverandøren. Da er det systemleverandøren som ruter trafikken inn på vårt tekniske nettverk som er på innsiden av brannmuren.

Jeg føler at vi har delegert en del av ansvaret for cyber-sikkerhet til leverandørene selv, der vi før tok det fulle og hele ansvaret.

Det er mye enklere å drifte og operere ting gjennom skyen.

‍

‍

Hvordaner utviklingen på kort sikt? Er det blitt mer kostbart ved å bruke skybaserteløsninger?

Geir:  Jeg føler ikke at det er den drivende faktoren. Det kan selvfølgelig bli litt dyrere, men det er ikke det som driver kostnadene.

‍

Svein: Sikkerhet er kostbart. Jo mer greier du legger inn, jo dyrere blir det. Vi ser nå mye mer fokus på gjenbruk og Life Cycle Cost (LCC).

Det betyr å levere kvalitet som har lang levetid, der vi ikke trenger å endre komponenter når noe blir oppgradert i maskinvaren. Dette er en veldig viktig del av bygningens levetid. Og om du porsjonerer det utover på 15-20 år blir ikke kostnadene så veldig store.

‍

Hardet vært noen utvikling i form av sikkerhet og bærekraft? Når dere tenker påsikkerhet, er det fokus på bærekraft der?

Geir: Mye av det går på kvaliteten i komponentene. Vi kan planlegge en LCC på 60 år for et bygg, mens adgangskontrollsystemet kanskje bare varer i 15 år. Dermed må vi bytte system mange ganger i løpet av byggets levetid.

Men vi ser at der hvor folk har gjort en god installasjon av dørmiljøet, der kan vi gjenbruke det. Da kan vi trekke av kanskje 40K per dør, kanskje til og med 60K fordi vi kan bruke deler og føringer på nytt igjen.

‍

Svein: Det vi erfarer mye mer nå enn før er at byggene kombineres. Nå kan vi ha bygg som inneholder både industri, kontorer og leiligheter. Vi må ha løsninger som kan gjenspeile dette.

Vi har alt fra folk som går på jobben, folk som kommer hjem, som handler på butikken, og vi må gjøre dette så enkelt som mulig. Vi får stadig bedre systemer på dette.

Ta kontakt med vårt salgsteam for å lære mer om adgangskontroll med Defigo.

‍